0

Og så endrer alt seg…

Posted by admin on 27/03/2017 in Trivsel |

Mens man lever sitt liv og alt er slik det pleier, så oppdager man plutselig er i en helt ny situasjon. Barna er flyttet og det er ikke lenger så stort behov for min innsats. Jeg har jobben og kan gjøre den godt, men det er liksom en side av livet som er endret.

Den tiden som før ble brukt til barn og deres mange påfunn og behov, er ikke lenger aktiv. Den tiden som gikk til å være en aktiv og ambisiøs sjåfør i familiens “transport AS” er det ikke lenger behov for. Alle spørsmål som barn stilte, skal ikke lenger besvares.

Så, for at det skal bli enda mer spennende, blir man plutselig den eldste generasjonen i familien. De gamle er alle borte. Forbildene, de sterke, de som hadde fått til livet. Alle er borte og det er bare oss igjen på toppen av hierarkiet.

Og så kommer lyspunktene. For med voksne barn følger det barnebarn. Og de trenger besteforeldre. Jeg har oppdaget det at det er så kjekt å ha barnebarn at hadde jeg visst hvor kjekt det var, ville jeg fått dem først.

Barnebarn er en velsignelse og med dem kommer også svigerbarn. Igjen en velsignelse. Jeg tenker at det er fint at det kommer en gjeng mennesker som kan overta, bli flinke og komme oss “gamle” til hjelp.

En av mine svigerdøtre ble utsatt for en ganske alvorlig situasjon da hun ble introdusert i familien. Hun fikk vite at vi eldste planla å bo seks uker hos hver av barna våre (de er fire), to ganger om året. Det ville gi oss akkurat nok uker “fri” til å ta en god ferie. Om min spøk falt helt i god jord, er jeg ikke sikker på. Men vi er fremdeles venner.

Så har vi fått muligheten til å se våre barn vokse opp. Vi har fått muligheten til å se dem lykkes med sine ønsker for liv og familie, og vi har fått være delaktige i å dele liv og kunnskap. Da er det ikke så verst likevel.

Tiden vi nå har til overs, kan brukes til litt av hvert. Vi har fremdeles vårt arbeid, og vi liker å lese. Men mest av alt liker vi å ha kontakt med mennesker. Og da kan kontakten være hyggelig samvær, gode feriereiser eller praktisk hjelp.

Jim Rohn sier: Det største man kan oppleve er at man har fått bety så mye for noen at de ikke glemmer det, men at de noterer seg de ting som de har fått. Da er man faktisk en del av noens liv. ‘

1

Hva er normalt…

Posted by admin on 12/06/2015 in Generelt, Trivsel, Vitenskap |

I det sist har jeg tenkt mye på begrepet “normalt”. Fra metorologien har normalbegrepet blitt brukt både i alvorlige værmeldinger og i revy, og da omhandler det gjennomsnittet av en rekke målinger.

Men hva med mennesker og normalbegrep? Kan man si at gjennomsnittet av menneskeheten utgjør normalen?

Min sønn studere medisin. Noe av det han sier er at ingen er slik man “normalt” ville beskrive anatomien i et menneske. Du finner nesten ikke noen som er slik tegninger og beskrivelser sier. Det er nesten alltid variasjoner og anderledesheter i faktiske personer i forhold til lærebøkenes tegninger og bilder.

Så normal er altså ikke det som går igjen hos mange, det er mer et midtpunkt i alle målingene.

Hva så med vår mentale tilstand eller våre personlige egenskaper. Kan de bli “normale”. I Norge har vi for eksempel enhetsskolen som skal sikre alle elevene det samme læregrunnlaget. Elevene skal gå gjennom skoletiden og komme ut som individer med lik  eller i alle fall nesten lik kunnskapsbasis etter endt skolegang. Med basis i antallet barn med diagnoser, klager på for dårlig læremiljø og antallet droppouts i videregående skole, burde det vel være rimelig å si at enhet er det ikke spesielt mye av.

Så hvorfor tenker vi normale og unormale i daglig tale. Er det unormale noe som bare noen gjør eller er det utenfor området vi tenker noen av oss skulle handle? Og dersom det handler om hva vi tenker er innenfor eller utenfor “normalområdet”, hvem setter i så fall grensene vi forholder oss til?

Fra forskning på menneskers ytringer vet vi noe om at det er vanskelig å formidle annet enn det man selv har allerede. Det skulle bety at dersom læreren eller legen eller sosialarbeieren har sitt spesielle syn på en situasjon, vil det være vanskelig nesten til det umulige, å formidle noe annet enn eget syn på saken. Snur vi blikket tilbake til hva som er normalt, vil det bli åpenbart at dersom det “normale” er definert, vil det være veldig vanskelig å se forbi de kriteriene man har inne og i stedet tenke utenfor boksen.

Andre deler av forskning på mennesker viser til at vi har mange deler av vårt sinn, vår tanke og våre ferdigheter, som ikke nødvendigvis passer inn i bildet av det normale. Vi vet for eksempel at intelligente barn med mye fantasi, er vanskelige å få til å sitte stille og konsentrere seg om en oppgave. Disse barna har som regel mange tanker på en gang og mange prosjekter som de hadde likt å engasjere seg i. Dersom de blir begrenset til å sitte rolig og følge med, eller bare gjøre en oppgave som de i utgangspunktet syns er kjedelig, er det ikke vanskelig å forestille seg at de blir aktive, urolige og at de lager noe lyd. Men betyr det at de har ADHD, eller betyr det at de går utenfor de vedtatte eller oppfattede rammene hos lærere eller leger.

Frankrike har nå nettopp blir referert fordi de diagnostiserer veldig få barn med ADHD. I Finland er det registrert like mange med problemer som i de andre nordiske landene, men de har ikke samme problem med medisinering og adferdsvansker i klassene. Så hva kan dette komme av?

Franskmennene sier at de i stedet for å diagnostisere ADHD heller velger å avklare hvor mye kjærlighet, omsorg og oppfølging som gis barn med adferdsforstyrrelser. De kommer altså til at de ikke trenger å medisinere men i stedet arbeide med barnas opplevelse av å være verdsatt og deres opplevelse av å få brukt seg selv på en god måte. I Finland har de satt innsatsen inn på et litt annet område. Der har alle lærere minst 80% av sin tid i en klasse og de følger klassen fra starten til de går ut av grunnskolen. I tillegg har finnene en tanke om at alt arbeid kan gjøres bedre og all deres tilbakemelding til elevene handler om hvordan noe kan tenkes annerledes og hvordan ting kan forbedres. Resultatet blir at flere blir trygge på læreren og at de ser at de har muligheten til å endre noe til det bedre i stedet for å bli vurdert som dårlige elever.

Det norske skolesystemet, helt ned til barnehage, er opptatt av å finne personer som avviker. Det kan se ut som om resultatet av “funn” antagelig er bedre behandling av eleven, men også tilførsel av ekstra ressurser. Systemet minner litt om bukken og havresekken. En elev som f.eks. er introvert, vil være mer alene og ikke nødvendigvis mingle med sine jevnaldrene. I et system som oppfatter sosialisering som viktig, vil en slik person lett kunne oppfattes som unormal og derfor et mål for endringstiltak.

Så spørsmålet er: Hva er normalt? eller heller: Hvem eller hvilken situasjon definerer “det normale”?

0

Å selge hus…

Posted by admin on 24/02/2014 in Generelt, Trivsel |

..er en heller brysom affære. Ikke visste jeg at det var så mange papirer, innfalsvinkler og ting man måtte tenke på. Men heldigvis finnes det folk som kan slikt. Som kan ordne og fikse og passe på alle detaljer…

Men det jeg skulle fortelle var litt om alle personelige farer som følger med et hussalg. Stikkord her er hammer, sag, spiker og ikke minst sårbare ben.

Så langt i prosessen har det meste dreid seg om mindre lesjoner. Snitt i fingeren, rusk i øyet og slikt. Og noe må man regne med når man skal ta fatt på litt oppussing og pynting.

Tenk bare på hva som skjer når man tar fram gardintrappen på 2,10 for å komme helt opp i mønet i loftsetasjen. Gardintrappen er velbrukt og erfaringen tilsier at den er lang nok til å fungere i den aktuelle situasjonen. Det man lett glemmer i en slik situasjon er at selv voksne gardintrapper kan forskreve seg. Og hvor ender da brukeren?

Etter å ha kommet til hektene etter et heller ublidt møte med nytt parkettgulv, ble oppmerksomheten rettet mot en garasje som ikke har hatt plass til bilen siste 3 år. Garasjer er en fin plass å legge alt det man ikke vet hvor man ellers kan legge. Og slik var også min garasje. Den inneholdt både store og små ting som “muligens” kunne komme til nytte eller som man en gang hadde funnet ut var “kjekt å ha”. Blant alt dette “noe” fantes det også brukte materialer og til tross for en fast beslutning for noen år siden, om at alle spikre skulle trekkes ut av brukte materialer, ble en av dem stående gjennom sålen i skoen min, gjennom strømpen og et godt stykke inn i foten. I slike øyeblikk går det opp for en, med all mulig tydelighet, at undersiden av føttene er ganske viktige når man skal bevege seg rundt uten bil.

 Noen har sagt at mennesket er delt i ånd, sjel og legeme. Jeg er ikke helt sikker etter bare disse to små erfaringene. Dersom ånd ikke har noe med legeme å gjøre, er det merkelig at jeg i denne situasjonen var fristet til å ta etter en venn av meg som er tømmermann og som også går på bedehuset. En gang han slo seg så ettertrykelig på tommelen, ropte han på lærlingen, som ikke gikk på bedhuset, og sa: Sei det du!.

Min atferd og mine tanker når foten min var gjennomboret av spikeren, var alt annet enn grasiøs eller gjennomtenkt og mine tanker var totalt i opprør. Jeg tror ikke jeg ville vært særlig mottakelig for læring eller korreksjon og den dansen jeg framførte ville mest sannsynlig ikke passet inn i “Skal vi danse”. Så at det skulle være tre deler av meg er ikke sannsynlig. Jeg framsto nok mer som en hel haug med ett tema “Vondt i foten”, og det var ikke noen av deler av meg som unngikk den situasjonen.

…men flytte det skal jeg, og mest sannsynlig blir det siste gangen i mitt liv at jeg kommer til å gjennomføre et slikt stunt. Resten av aktiviteten får være slik at det skaper spenning på andre områder.

0

Person eller individ?

Posted by admin on 31/07/2013 in Generelt, Trivsel |

Vi har en stadig vanskeligere situasjon som mennesker. Generasjonen som vokser opp nå blir målt på sin popularitet, og lykken i livet er å ha en blogg som blir mye besøkt eller en hit på YouTube.

En venn spurte sin 10 år gamle datter hva hun skulle bli når hun ble stor. Datterens svar var “kjenidsstylist”. Ikke frisør, sminkør, designer, tegner eller noe annet vanlig. Nei, kjendisstylist.

Men hva har dette med person eller individ å gjøre. Vel, her er min påstand. Når vi blir individualiset forsvinner personene.

Min tenkning er som følger:

Et individ er en enkelt unik enhet. Den er ikke avhengig av sine omgivelser for å kunne eksistere og er på de fleste områder, autonom. Ordet kommer av det latinske ordet individuum  som betyr udelelig. Et enkelt individ. Hos mennesker er alle individer. Til og med to eneggede tvillinger er hver for seg et individ. Så langt er alt vel og bra. Vi må være atskilte og må være en og udelelige.

Det unike ved mennesket er likevel at det defineres ved sin kommunikasjon. Verdi, aksept, samfunn, sosialisering, alle begreper som brukes om mennesket i relasjon til andre, sier noe om hvordan vi finner vår form og hvordan vi famstår som del av et større hele.

Jeg tror derfor at ordet “person” er spesielt for mennesker i relasjon. Ordet brukes om karkterer i klassiske skuespill. Der bar skuespillerne masker og ble identifisert ved maskens utrykk og ved ordene de sa. Vi bruker ordet sonans om lyd, og dissonans om lyd som er ubehagelig. per-sona kan da tolkes som via-lyd, og sier noe om at det vi hører og det vi ytrer er det som beskriver oss.

I praksis skulle det bety at personer skapes i sosiale settinger mens inidvider er alene.

Hvor bringer dette oss i et samfunn som er mer og mer opptatt av individets muligheter, egne valg og verdier, vellykkethet og relasjonsvalg?

Kanskje er vi på vei inn i individuell isolasjon. Eller vil i stedet ha dalaktighet i personlige relasjoner?

Hva tenker du…?

0

Vår stilling som mennesker

Posted by admin on 08/05/2012 in Trivsel, Vitenskap |

Når vi opplever oss små, når omgivelsene ser ut til å overta, oversvømme og overforenkle, når verden ser anderledes ut, ganske enkelt fordi den er slik den er. Da sitter man igjen med en opplevelse at alt man selv er, på en måte forsvinner i sammenhengen.

Som når virkeligheten blir dramatisk endret i løpet av noen timer. I det ene øyeblikket er man frisk og har det fint, og i det neste er det som om alt man har bygd opp av tro på egen helse og egne forutsetninger må reorganiseres og nyskrives.

Tegn fra kroppen som har vært tolket som tretthet eller tiltkasløshet blir med ett koblet til en kroppslig ubalanse og en situasjon som er potensielt livstruende. Når søvnproblemer og manglende evne til å huske eller å følge med i en raskt skiftende situasjon, ikke lenger grundgis i at man er treg og burde skjønne hva som skjer, men i stedet knyttes til kroppen og dens fysiologi, da må nyorienteringen inneholde en helt ny verden.

Alt dette er innledning for å fortelle mer om dem som offisielt er syke og trenger behandling.  Ikke veldig syk som ambulanse og akutt innleggelse, men syk nok til at det vil trenges både livsstilsomlegginger, reduksjon av kroppsmasse, økt trening og kanskje i tillegg noen medikamenter for å kontrollere situasjonen.

Så hvordan skal man se på seg selv i denne nye situasjonen. Skal man fremdeles være fornøyd og glad, optimistisk og munter, eller skal man ta på eg en passelig seriøs og lidende maske. Den siste vil klart gi mer omsorg, gi medfølelse. En svak antydning til distingvert lidelse vil skape det rette spillerommet for ekstra goder og nogot attåt.

Men samtidig setter man seg i en situasjon der ens atferd, ens mimikk og ens stemningleie, vil gi signaler til kroppen om at det virkelig er noe galt, noe som må tas på alvor og noe som må, eller i noen tilfeller, kan lede til mer sykdom.

Eller er dette for enkelt? Tenk deg, og kanskje du skal prøve ut i tillegg, hva som skjer når du ser i gulvet, bøyer hodet og legger ansiktsmimikken i alvorlige eller triste folder. Se om du kan le godt helt ned fra dypet av din mage og kjenne at du gleder deg.

Nå, hvodan gikk det? Ikke veldig lett å le med en slik kroppsholdning eller…

Forsøk nå det motsatte. Løft hodet, se mot lyset, rett opp ryggen din og kjenn på en ekte fortvilelse over en eller annen situasjon du er kjent med. ( De fleste av oss har mer enn nok av slike situasjoner friskt i minne). Kjenn hvordan mørke tanker og sorg fyller deg mens du ser mot himmelen og strekker kroppen din.

Ikke særlig enkelt det heller….

Det kan synes som om holdning, mimikk og stemning ikke bare kommer av situasjonen vi er i, men at kroppsholdning og mimikk på egenhånd kan fremkalle både triste og vanskelige,og lette og glade, føleleser og tanker. Da skulle det være logisk at en rett kroppsholdning, et løsftet hode og en mimikk som forteller at jeg er fornøyd, skulle utløse nøykatig de gode følelsene vi er ute etter.

Innvendingen til denne takemåtenkan være at man må ta på alvor en alvorlig situasjon. For så vit er dette riktig. Men spørsmålet blir: Hvor lenge? Hvor mye tid er jeg villig til å gi det mørke eller triste?

La oss se på et eksepel som er ekstremt.

En liten pike bli født. Hun overlates til sine besteforeldre fordi både moren og faren kke vil ha noe med henne å gjøre. Besteforeldrenes hjem er preget av fattigdom og jenta får mye kjeft og lite kjærlighet. Etter noen år, blir hun hentet av sin mor har etablet seg i en annen by. Der møter hun for første gang sin halvsøster som hun ikke visste eksisterte. I løpet av de neste årene opplever hun mishandlig, seksuelt misbruk av familiemedlemme og blir første gang gravid som tretten åring. Hun finner ut at hun like godt kan bruke sin seksualitet og blir prostituert.

Som voksen våkner hun en dag opp og tenker: Nei, dette er et liv jeg ikke vil leve. Hun snur rund på det meste og ender opp som en av USAs mest kjente TV personligheter. Hennes navn er Oprah Winfrey.

Oprah kunne lett ha funnet seg i de foroldene hun var under, men valgte en annen vei ut.

For vanlige folk er en slik historie ekstrem. De problemene som man sliter med er langt mindre alorlige og gjennomgripende. Likevel bruker vi en usannsynlig mengde energi på å dvele ved og problimatisere vår livssituajson.

Den gode boken sier at trivsel, uansett forhold, er et valg. Det er mulig å velge trivsel og gode ting og det er mulig å forme sin egen livssituasjon slik at de vanskelige sidene ved livet, som også alltid vil være der, ikke får mer plass en nødvendig.

Min oppfordring er å begynne med kroppsholdning og mimikk. Sjekk hvilke signaler du gir deg selv gjennom disse signalene. Så handler det i neste omgang om å velge handlinger som leder mot de gode følelsene. Om problemer blir løst, eller om de forsetter å være der, vil da sannsynligvis bli underordnet det gode man får i stedet.

0

Akk…den kunnskapen….

Posted by admin on 10/12/2011 in Religiøst, Vitenskap |

Hvordan er det nå med all denne kunnskapen. I løpet av tre år har jeg funnet at det ekstremt mye kunnskap der ute.
Ikke før tror jeg at jeg har en orginal tanke, så finner jeg at det er mellom en og mange som har tenkt det samme tanken, som har arbeidet med den og endog skrevet lange avhandlinger om det samme temaet. Ikke akkurat oppløftende med tanke på egen evne til å finne på noe nytt.
Og samtidig er dette noe av styrken. Det at det alltid er noen som har tenkt. At det veldig skjelden oppstår noe totalt nytt i denne verden. Det gir en opplevelse av tilhørighet til mennesker og tid, som er trygg og sikker.
Her for leden dag hørte jeg for eksempel om hvor viktig det er å være i nåtiden. Være til stede i dag og se hva denne dagen bringer. Det hjelper ikke å forsøke å leve i fortid og det hjelper ikke å forsøke å leve i framtid. Det handler om øyeblikket, her og nå, å oppdage de elementene av livet som har gått litt i glemmeboken. Hvordan vannet føles i dusjen, hvor godt man i grunnen har det dersom man tenker…nå! Dersom fortid og framtid ikke er en del av bildet, båre…nå!
Dette ble kalt mindfullness og er et forholdsvis nytt begrep innen noen psykologiske retninger.
Er det ikke fantastisk. Et nytt begrep som nå holder på å hjelpe mange mennesker i forskjellige situasjoner å finne tilbake til seg selv.
Men vent litt, mindfullness. Det skulle vel si noe om a være oppmerksom på noe, være til stede i noe og kanskje til og med være en del av noe større.
Plutselig slår deg meg. Dette har jeg hørt før. En som kalte seg «jeg er den jeg er» som viste seg i en brennde busk og som var evig.
Tenk det å være evig til stede og samtidig være den jeg er.
Den samme skriver senere i sin bok. «Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett, i dag hjelper Herren.»
Det må jo være mindfullness i stort monn. Men hva er nytt med det? Har vi rett og slett drevet med så mye merkelig at vi har glemt at det fakrisk er en lang historie med sannheter og fantastiske løfter som bare ligger der og venter på å bli tatt i bruk.
Kanskje til og med psykologien begynner å ta inn over seg at det er del av mennesket som ikke kan kartlegges. Det er den delen av den enkelte som observerer. Den delen som var observatør ved 5 års alderen, når skoledagene var lette eller vanskelige, den som observerte forelskelsene og den som observerte skuffelsene. Og uansett hva som skjedde og når det skjedde, så var denne personen den samme.
Når jeg treffer mennesker som har passert 80 eller 90 år er mitt spørsmål ofte: Hvordan er det å være gammel? og det svaret jeg som regel får er: Det er ensomt, kroppen virker ikke slik som før, men inni meg…. inni meg er jeg den samme som jeg alltid har vært.
Kanskje det ikke bare er skaperen som «er den jeg er».

0

Hvorfor blir man sterkere i motgang?

Posted by admin on 17/11/2011 in Generelt, Vitenskap |

 

Gjennom noen innlegg har jeg forsøkt å sette fokus på resillince eller elastisitet.

Jeg husker ikke nå om jeg har forklart begrepet eller ei, men i alle fall dreier det seg om et begrep fra metallurgien der man utsette metaller for strekk eller press og måler i hvor stor grad de klarer å gå tilbake til oprinnelig form etter at presset er tatt bort.

Det er så blitt overført til psykologien og vi har brukt begrepet i forståelsen “bounce back” eller sprette tilbake.

Jeg har fundert mye på hva som gjør at noen reagerer med å bli sterkere av motgang, mens andre kollapser helt. Er dette et fenomen på linje med det å bli helt. Helter vet vi ikke noe om før de opptrer med esktra kraft, handlemot eller bestemthet i krevende situasjoner. Mange av de som i dag blir oppfattet som helter er vanlige personer som vil si om seg selv at det jeg gjorde var ikke så spesielt, men situasjonen krevde at det ble gjort.

En amerikansk/israelsk sosialmedisiner ved navn Antonovsky, sier at: dersom et individ kan forstå, kan mestre og kan se mening med hendelser i livet, er man bedre rustet til å takle vanskelige og ødeleggende hendelser. Eksempler kan være en person som mister førlighet etter en operasjon som skulle gi bedre livskvalitet, eller en person som er misbrukt eller mishandlet av personer som ble sett på som modeller eller autoriteter.
Det er helt klart at dette er slag i livet som ingen ønsker. Likevel ser en et klart skille på de som takler vanskelighetene på tross av situasjonen de er kommet i, og de som gir opp og ikke klarer å komme videre i livet.

For at du skal få et eksempel på hvordan stress faktorer kan virke, tar jeg med et eksempel fra dyreforsøk. En gruppe rotter ble utsatt for ufarlige, men ubehagelige stømstøt. En annen gruppe fikk samme strømmen, men det ble lagt inn muligheter for at de kunne unnvike støtene. Når man i ettertid målte prdouksjonen av immunforsvarskomponenter i de to gruppene, fant man at de som stadig ble utsatt for strøm fikk et redusert immunforsvar. I menneskers verden kan dette kanskje sammenliknes med håpløshet som gir seg utslag i sykdom.
Den andre gruppen derimot, fikk styrket sitt immunforsvar. De hadde tydeligvis en bedret produksjon av immunkomponenter som resultat av at de mesteret stresset.

Så kanskje det er på tide å starte nye treningssenter?

Om hjerne og nerver

Posted by admin on 17/11/2011 in Vitenskap with Comments closed |

Hjernen er en fantastisk organ; den begynner å arbeide med en gang du våkner om morgenen og stopper ikke før du er kommet inn på kontoret. Robert Frost

Jeg sitter og leser om nerver og hjerne. Det er nesten ikke til å tro alt det som er stappet inn i hodet. Det er celler som snakke sammen, som utveksler informasjon og som på grunn av sin aktivitet holder hele tankeprosessen igang. Ganske fantastisk.

Og dersom vi dukker enda litt dypere? Da finner vi celler som utveksler atomer i form av ioner med sine omgivelser. Når ioner går inn i cellen, endres dellens interne forhold og så fyrer den av en impuls. Men den impulsen kommer fordi ioner går ut av cellen… Merkelige greier. Så da har altså min tanke basis i at ioner passerer ut og inne av cellemembraner.

Når vi så gjør noe som vi ikke har gjort før, noe som krever tankearbeid, så vil hjernen forsøke å tilpasse seg ved å danne nye forbindelser. Nervecellene sender ut nye utløpere som knytter seg til andre celler og utvider nettverket av celler. Så faktisk vokser hjernen, eller kanskje heller, antallet forbindelser i hjernen øker.

Utfordringen blir da å utsette seg for oppgaver og utfordringer som stiller krav til psykisk aktivitet. Så løs gåter, lær det du ikke har lært før, fortell historier og frisk opp gamle minner og sørg på den ten for at hjernen din utvikler seg og holdt seg frisk.

0

…og penger de komme fra…?

Posted by admin on 23/04/2011 in Generelt |

I det sist har jeg sett igjen og igjen at land som Norge og USA, f.eks., har gitt svære lån og “stimulansemidler” til byggebransjen, ja, og så til bankene selvfølgelig. Alt i beste mening og for å holde økonomien igang. Og det er vel og bra. Vi liker når vi kan få brukt opp det vi har tjent på ting som vi kanskje kommer til å bruke en dag. Men mitt store spørmål, min gjentagnede tanke, som holder meg våken om natten og som ikke gir slipp på meg er: Hvor kommer pengene fra? Finnes det en festning eller en kjeller der det ligger penger og slenger, mer som de elleve milliardene i samferdselspenger? Er det slike potter man tar av?

Som du kanskje skjønner, er min kunnskap på dette området ganske begrenset. Så min eneste løsning blir da å gå til noen som kan.

Jeg møtte en kar som heter G.Edward Griffin. han er en godt voksen mann og han har lang erfaring som journalist og filmskaper i USA. Han fortalte en ganske merkelig historie om dannelsen av dagens banksystem.

Dersom det er interessant kan du finne ham på YouTube

Og der er totalt 12 videoer i denne historien.

Hva er sammendraget av det Griffin forteller.
1. Banksystemet er en trust (et samarbeid mellom konkurrenter for å sikre monopol)
2. Penger skapes av ingenting
3. Bankene tjener renter av det som er ingenting.
4. Lønnsmottakere sitter alltid i saksa fordi de betaler inn mer enn de får ut.

0

…så var det hjemtur

Posted by admin on 16/04/2011 in Ferie, Generelt |

Tid er en relativ ting. Dersom man venter på noe eller gleder seg til noe, går tiden uendelig langsomt. Det er som om juleaften aldri skal komme. Men når tiden er inne, når det man har ventet på faktisk skjer, når det erpå tide å pakke opp julepresangene, da er det over på et blunk.

Nå har vi vært en uke i Puerto Rico. Vi har sett fram til denne uken. Gledet oss og tiden har gått fryktelig sent. Og så er det over. Nå reiser vi hjem igjen.

Copyright © 2010-2019 Moy´s blog All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.